Årsmøte 2012 i Nord-Trøndelag Historielag
Stiklestad Nasjonale Kultursenter 24. november 2012
Stiklestad er ett av de store historiske steder i Norge, og vi som tilhører Nord-Trøndelag Historielag føler oss absolutt hjemme her. Det kunne vi føle under hele årsmøtet, det var en meget hyggelig, interessert og deltagende forsamling på knapt 40 personer som møttes i Medierommet.
Kaffen og lefsa i starten smaker alltid bra, det er mange som reiser i mange mil for å komme på årsmøtet. Men selv om det er hyggelig holder man timeplanen, og Johan Solheim kunne ønske alle velkommen inne i amfiet, og overlot deretter ordet til Kjetil Dillan, leder for vertslaget. Han startet med å gi oss et bilde av Stiklestad som historisk sted, og en rekke personer og begivenheter som var knyttet til stedet, og gikk deretter over til å fortelle om Verdal Historielag.
Vi kunne raskt konstatere at Verdal historielag er stort, det har mange aktiviteter i gang, og det ser ut som om det også er veldig godt organisert og drevet. Kjetil Dillan ga et meget godt bilde av det arbeidet som gjøres i alle komiteene og utvalgene, og det er mange viktige, historiske elementer laget tar vare på for ettertiden. Og med tanke på framtiden holder de kurs, slik at stadig nye grupper kan ta del i det viktige arbeidet. Mange lag driver sikkert på samme måte og like godt, men her fikk vi dokumentert Verdals måte å gjøre det på.
Årsmøtet startet, og Johan Solheim ledet det med stødig hånd. Det meste gikk direkte igjennom, men noen punkter ble diskutert mer, med formulerte oppfordringer og pålegg til styret. Spesielt gikk dette på størrelsen på enkeltposter i regnskap og budsjett, og på sider ved årbok-produksjonen/distribusjonen. Dette håper vi å se resultater av til neste år. Vi viser ellers til det offisielle årsmøtereferatet som vil bli lagt ut når det er klart.
Åke Jünge presenterte årets Årbok fra Nord-Trøndelag Historielag, og han var tydelig stolt av produktet, noe han også har god grunn til. En omfangsrik og interessant bok med bredt spenn. og kjente men også nye tema. Alle lag oppfordres til å bestille bøker og selge dem i sitt lokalområde, de er absolutt egnet som f.eks. julegave til en som ellers har alt!
Middagen i restauranten var veldig bra med en godt krydret gryterett og multe- eller riskrem til dessert. Underveis i middagen fikk vi også noen smakebiter av teateroppsettinga «Grenselaus», om hvordan skogfinnene hadde det etter at de flyttet fra Trysil til Vera sist på 1700-tallet. En riktig trist fortelling, men godt framført av Toralf Lund på gitar og Vilde Roksvåg. Vilde framførte en monolog om hvordan hun som jentunge følte savnet etter Trysil og mora, og de sang et par sanger fra teaterstykket. Dette er et stykke historie som ikke har satt de store spor i verdenshistorien, men du verden hvor beskrivende den er for de laveste lagene i befolkningens kamp for livet i denne tidsperioden.
Tilbake i amfiet igjen, fikk vi en flott presentasjon av Verdalsraset ved Øystein Walberg. Nå vet vi hvor, hvordan og hvorfor slike ras oppstår, og det er tydelig at ennå i dag har vi kun små muligheter til å avverge slike kvikkleireras. Hovedregelen er å ikke forstyrre de områdene leirelagene ligger, slik at saltbalansen ikke blir endret.
Verdalsraset hadde enorme dimensjoner og 116 mennesker omkom. I tillegg ble det demmet opp en sjø fordi Verdalselva ble stoppet til, og store områder ble oversvømmet både av rasmassen (dvs. leirsuppa) og av elvevannet da elva igjen fikk fritt leide i sitt nye løp. Øystein Walberg kunne også fortelle muntlige overleveringer fra de som var ofre men som overlevde raset, helt utrolige fortellinger om dramatiske og hjerteskjærende situasjoner. Mange dro nok hjem fra møtet med ny forståelse av hvilken katastrofe dette egentlig hadde vært.
Tusen takk til Verdal historielag for et godt tilrettelagt og meget interessant årsmøte, og de beste ønsker for styret det neste året!
(Fotos: Øystein Moholt og Grethe Hegge)
