Årsmøtet i Nord-Trøndelag Historielag 2010
ble avholdt en bitende kald men strålende novemberdag i Namdalseid, nærmere bestemt den 27. november. Den gamle skolebygninga, som nå er gjort om til grendahuset Solhaug, lå der så vakker i det tidlige morgenlyset med fullstendig nedrimede omgivelser, men inne var det godt og varmt og riktig trivelig med kaffe og hjembakte kaker. Rundt 30 personer hadde funnet veien dit.
Jan Halvorsen, leder i Beitstadens historielag som sto som arrangør av årsmøtet, ønsket oss velkommen, og fortalte om huset vi var i, bygd i 1904 etter at det huset som tidligere lå der brant ned, og om historielaget. Laget dekker både Beitstaden, Malm og Namdalseid (minus Statland). Laget er meget aktivt og har over 560 medlemmer.
Solhaug grendahus, Namdalseid
De har et stort antall nemnder med hvert sitt tema, noe som er veldig viktig for å ta vare på all den lokale historikken som finnes, f.eks. muntlige overleveringer, gamle skrifter, bilder og store og små gjenstander. Det er 4 bygdeborger i de tre kommunene som laget dekker, og også mange helleristninger i området, og det oppdages stadig nye. Dette er vel det største området etter Stjørdal når det gjelder antall helleristninger fra både steinalder og bronsealder. De har også stor bredde i næringslivet, ettersom Malm er et typisk industristed mens de to andre kommunene er jord- og skogbruksområder.
Johan Solheim Jan Halvorsen Erik Stenvik
Årsmøtet ble åpnet av Johan Solheim, hans første årsmøte som leder av Nord-Trøndelag Historielag. Han ledet årsmøtet med stø hånd, og alt gikk akkurat slik det skulle. Selve årsmøtereferatet finner du under lenken Årsmeldinger oppe til høyre på siden.
Årsmøtet gikk så greit for seg, at det ble god tid i forhold til programmet, og Kjell Erik Pettersson fikk derfor presentere Nord-Trøndelag Historielags årbok for 2010 litt tidligere enn planlagt. Han refererte meget fyldig om de enkelte stykkene som årboka består av, og det ser ut som om den absolutt inneholder noe for enhver smak. Pettersson etterlyste likevel flere kortere stykker. I dag er mange stykker ganske lange, noe som er gode tegn på dyktige og interesserte forfattere, men det er absolutt rom også for kortere historier.
Kunstnerisk underholdning var det også rom for: Oddbjørn Aune spilte trekkspill, og bidro med låter både fra lokale krefter og mer “vanlige” som Jularbo o.l., både rheinlendere, valser og gallopper, så det var like før vi tok oss en svingom, i hvert fall var vi sterkt fristet.Erik Stenvik, egentlig veterinær men nå ansatt hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag med kulturlandskap som arbeidsområde, holdt et virkelig interessant kåseri med tittelen: “Fra gangsti til motorveg. Om veger og ferdsel gjennom tidene.” Norge er jo ikke det letteste landet å ferdes i, med alle fjellene og fjordene, men Stenvik ga et godt innblikk i de utfordringene de reisende hadde i tidlige tider, og hvordan de løste dem. Han viste oss gamle tegninger og kobberstikk fra middelalderen, og bilder av funn av veibygging i form av kavelbruer fra 1400-tallet, av steinmurer som dannet kongeveiene, og av eksempler på fortidens veier som fortsatt er synlige i dag. Et riktig levende og interessant kåseri.
Åshild Bjørgum Øwre og Johan Solheim
Åshild Bjørgum Øwre ble takket for sin lange innsats for Nord-Trøndelag Historielag, i godt over 20 år har hun vært med i styret, vært med i årbok-nemnda, vært DIS-kontakt, og nå går hun på som medlem i valgkomiteen.
Så ble det middagsservering, en rett ganske utenom det vanlige ved slike sammenkomster men absolutt populær blant deltakerne: Klubb, bacon og duppe, med byggrynskrem (istedet for riskrem) med rød saus til dessert!
Til slutt var det salg av og bytting av årbøker, det er utrolig hvor mange av historielagene i Nord-Trøndelag som hvert år kan tilby ei ny årbok
Og så var det bare å si takk for denne gangen til Beitstaden historielag for arrangementet, og til Nord-Trøndelag historielag for et vel gjennomført årsmøte 2010, og transportere seg hjemover igjen i godt over 20 kuldegrader.
Nedenfor finner du flere bilder fra årsmøtet 2010. (Foto: Grethe Hegge)