(Fra side 77 i «Skatvalsbøkene – Vår historiske arv – bind IV»)
Fra Skatval kjennes en boplass fra overgangen steinalder/bronsealder. Her fantes også rester etter mennesker, antagelig de eldste slike levninger fra Skatval.
Boplassen på Hegge er en hellerboplass helt inntil Heggjasberget. Boplassen ble arkeologisk utgravd i 1922. Man fant to kulturlag med et gruslag mellom. I det nederste kulturlaget gjorde man ingen funn, men i gruslaget var det gravlagt tre personer. Den ene var ung, den andre middelaldrende og den tredje av høy alder. Som gaver i døden fikk de antakelig med seg tre flotte fiskekroker av bein.
I det øverste laget var det mye brent stein og kull. Også det nye materialet som keramikk (leirkarskår) ble funnet sammen med bein av geit, gris og hest. Noen bein var tildannet for nål eller hengesmykke.
Kull fra ildsted i det øverste kulturlaget ble datert til jernalder, ca 2000 år før nåtid. På den tid er det mulig stedet ble brukt til møddingplass eller kulturelt sted (offerplass) Herfra kan dyrebeina stamme.
Fiskekrokene er av samme type funnet på hellerboplasser andre steder i Norge. De dateres til bronsealderen.
Folkene var først jegere og fiskere, men ble etter hvert mer bønder. Ingen husrester er funnet, men man satte antakelig opp vegger av stein og benyttet i tillegg stokker med flettet risverk mellom. Risverket kan så ha blitt klint med leire. Taket kan ha bestått av stokker, kvister, never og torv med åpning for røyk. På Hegge er det naturlig at husværet ble flyttet bort fra berget da jordbrukerne ble bofaste og trengte større hus for seg og dyr.