«Brokhaugen» eller «Sigurdshaugen» og bautasteinen
(Fra side 115-116 i «Skatvalsbøkene – Vår historiske arv – bind IV»)
I flg historikerne brant Sigurd Jarl inne på Oglo i år 962.
Stedet Oglo var ute på Auran. Ned i lia, vel 100 m fra gårdene Auran, ligger en stor haug som på dagligtale kalles «Brokhaugen». Den er antatt å være en gravhaug, og er en av de største sådane i Trøndelag. Den har et største tverrmål på ca 35 m, og en høyde på vel 5 m. Haugen er ikke undersøkt arkeologisk, så man kan bare spekulere på hva haugen skjuler. Noe forstyrret har den nok vært en gang i tiden, for toppen har et søkk.
Størrelsen på haugen indikerer at her har en betydelig person eller flere fått sitt gravmonument. Det er stor sjanse for at det har foregått flere begravelser, og slike storhauger har flere ganger inneholdt begravelse i båt.
Om haugen kalles Brokhaugen i dag, så vet vi at den også er blitt kalt «Sigurdshaugen». Dette framgår sågar skriftlig i dokumenter fra en gårdutskifting som foregikk i åra 1863-65. Først 25 år etter den tid finner vi i en skriftlig kilde ordet Brokhaugen, jfr J.P.Holans skrifter. Nevnte Holan var selv domsmann, og han har selv sammen med mange andre underskrevet protokollene fra åra 1863-65. Navnet Brokhaugen har derfor sannsynligvis oppstått etter utskiftingen og trolig som en følge av denne. (Det gammelnorske ordet bròk betyr oppdeling, oftest i to deler av en sammenhengende enhet.)
Noen få meter fra Brokhaugen står en stor bautastein med et tydelig innhakk. Steinen kan være reist i samme tidsrom som haugen og kan i tillegg til bauta tolkes som båtfeste.
Det er enda en gravhaug av bra størrelse like i nærheten, og en ganske stor ved Nygården Auran, og flere mindre bautasteiner i området.