Åpning av halvårsmøtet 2017

En redigert utgave av leders tale til halvårsmøtet i Nord-Trøndelag Historielag

Vel møtt til halvårsmøte. Fylkeslaget er glad for at Levanger Historielag kunne ta på seg arrange­mentet. Det er viktig å møtes, knytte nye kontakter og pleie gammelt vennskap. Historie er å ta vare på kulturtradisjoner, ikke bare gamle gjenstander, steder og hus.

Vi er flinke til å ta vare på vår faste kulturhistorie, men er vi like flink til å ta vare på den ikke-materielle kulturarven? Det er den vi mister litt av hver dag uten at vi merker det før de er for sent, det er den vi mister raskest, det er den som trenger vår oppmerksomhet nr. 1. Det er vi voksne som lager fordommene, vær engasjert og optimistisk på vegne av kulturhistorien.

Kjære deltakere, for meg er dette det første møte med medlemmene.

Det er ikke så ofte at denne organisasjonen samler så mange medlemmer. Lokallagene er ryggraden i fylkeslaget. Det er i lokallagene det største arbeidet for lokalhistorie gjøres. Det legges ned en dugnadsinnsats som tar pusten fra lederen, jeg er mektig imponert etter å ha besøkt noen årsmøter i vinter. Som nyvalgt leder ytret jeg ønske om å få besøke lagene for å lære, og noen lag er besøkt. Læringskurven har vært bratt, jeg har noen fått svar, men det har reist ennå fler spørsmål.

Store spørsmål jeg ønsker å få svar på er:

Hvorfor har vi fylkeslag? Hva er oppgavene til fylkeslaget? Bidrar vi med noe som er til nytte for lokallagene?

Jeg har konstatert at lokallagene fungerer utmerket uten fylkeslaget.

Jeg svarer meg selv med et spørsmål: «Ja, gjør de det?»

Jeg ser mulige oppgaver stå i kø:

Er alle muligheter utnyttet?

Landslaget for lokalhistorie er medlem av Studieforbundet Kultur og tradisjon. Hvor mange har mottatt voksenopplæringsmidler for kurs innen ulike aktiviteter? Det er mange muligheter, og bare é begrensning: alle deltakere må være over 14 år. Jeg kan ikke se det er noe problem for oss. Hvis alle lokallag hadde organisert ett kurs hver i for eksempel slektsgransking, hadde det utløst et samlet tilskudd til lagene på 20.000 kr, dobbelt så mye som lagene betaler i kontingent til fylkeslaget. Med den kjennskap jeg har til lokalhistorisk arbeid kunne hvert lag ha arrangert minst 3 kurs hver, et samlet tilskudd på 60.000 kr.

I tillegg til dette har lagene krav på gratis undervisningslokaler i alle skoler. Alt teknisk utstyr som data og kopieringsmaskiner samt vaktmestertjenester er gratis. Det er en kjent sak at skolene prøver å vri seg unna sine plikter, men da er det bare å vise til voksenopplærings­loven.

Landslaget har forsømt sine medlemmer på dette området. Studieforbundet omsetter for 12 millioner hvert år, men alt for lite kommer historielagene til gode. Vårt studieforbund utløser kr 942.085 i tilskudd. Av det har landslaget mottatt støtte på kr 11.495, dvs 15 øre pr medlem. Til sammenligning har Norsk Husflidslag hatt 226 kurs og mottatt 343.000 kr, 15 kr pr medlem. Hvis fylkeslaget når samme tall blir det kr 67.500. Hva kan fylkeslaget gjøre med dette?

Er det noe som med fordel kunne vært samordnet i fylkeslaget for å forenkle arbeidet i lokallagene?

Ett spørsmål har dukket opp: Behøver alle lag hvert sitt regnskapsprogram? Jeg skjønner alle har funnet den optimale løsningen for sitt lag, men kan fylkeslaget gjøre noe her?

Vi må bli flinkere til å dele suksessfaktorer. Vi skal lytte til problemene, men problemer løser ikke utfordringer. Det er det som lykkes som skaper vekst. Hvilke suksesser kan vi dele?

Spørsmålet er: skal vi legge arbeid i fellesskapets interesser, eller skal vi lene oss tilbake og finne den mest behagelige veien frem til neste årsmøte?

Hvordan skal fylkeslaget stå frem som lag?

  • Skal vi være et historisk, kulturpolitisk lag som har sine egne meninger om historie og kultur?
  • Skal vi delta og fremme kulturhistoriske synspunkter på vegne av lagene opp til landslaget og ut til politikerne?
  • Eller skal dette være opp til det enkelte lag?

Det mest naturlige er at fylkeslaget tar denne oppgaven på vegne av en samlet medlems­masse: Over 4.500 personer på fylkesnivå, og 70.000 på landsbasis.

Er det behov for organisasjonsutvikling og organisasjonsforståelse?

Sitat fra Lokalhistorisk magasin nr.1-17:

«Landslaget er en tredelt organisasjon. Dette ble vedtatt på Landsmøte i 2013 og bekreftet på landsmøte 2015. Styret ble pålagt å styrke organisasjonen og særlig det regionale ledd, og denne modellen har vært et fokusområde for organisasjonen de siste par årene, og det har vært jobbet aktivt mot å styrke den.»

Har dere merket denne satsningen? Ikke jeg.

Det er vi som må ta tak i det, det kommer ingen og gjør jobben for oss. Organisasjonen må være i utvikling for å henge med i tiden.

Noen ord om Vedtekter i lokallag, fylkeslag og landslag. Alle har ulik definisjon på medlemskap. Det står ingenting i vedtektene om gjennomgående medlemskap, treleddet organisasjon.

Hver for seg er de helt greie vedtekter, men når vi ser på organisasjonen for lokalhistorie samlet, etterlyser jeg en sammenheng i vedtektene som er i samsvar med organisasjons­oppbyggingen. Et medlemskap i lokallaget gir automatisk medlemskap oppover til fylke og landslag når det betales kontingent til lokallaget. Dette må klargjøres i vedtektene. Vedtektsendringer må følges opp til enhver tid.

Kravet til oss fra det offentlige når det gjelder dokumentasjon og retningslinjer skjerpes. Det brukes veldig mye energi på å stå imot utviklingen. Det ligger sikkert i våre holdninger som vernere av historien, alt skal helst være som det har vært. Men enkelte kamper er tapt, og det gjelder kravet til medlemslister. Vi mottar offentlige midler i alle ledd, medlemsjuks er det siste organisasjonen må bli tatt på. Det ligger ingen mistanke om slikt fra min side, men vi må tåle å bli sett i kortene i likhet med andre lag og foreninger. Når vi slår opp på husflidslaget finner vi medlemslister alfabetisk for lokallagene. Listene er tilgjengelige for kontroll. Slik må det være hos oss også.

Informasjon internt og til publikum

Synlighet er krevende i et lag med så dårlig økonomi som dette, vi har ikke råd til å annonsere i avisene. Alt går via internett, på epost og på hjemmeside, effektivt og flott internt, men vi driver med så mye som faktisk har offentlighetens interesse! Lagenes ledere må være synlige i lokalsamfunnet, de må gi laget et ansikt utad. Hvem av fylkets innbyggere vet hvem som sitter i fylkesstyret?

Hjemmesiden må brukes slik at det til stadighet ligger ute ny informasjon for at den skal være aktuell for søk. Hvert enkelt lag må bruke hjemmesiden for å spre nyheter og informasjon, heller for mye enn for lite. Webansvarlig er alltid behjelpelig når det gjelder å få lagt ut informasjon om lokale aktiviteter på fylkeslagets hjemmeside.

Ønsker dere at vi skal ta tak i noe av dette så krever det ressurser. Økt aktivitet koster penger og innsats. Mer arbeid for styret, og flere penger til å bruke på medlemmene. Skal vi ivareta medlemmenes interesser må kontingenten heves.

Vi har ikke råd til å sende 4 representanter til årsmøtet i Landslaget, noe vi har rett til. Er det riktig prioritering? Jeg bare spør forsamlingen. Kan det være en ide å øke kontingenten til 10-15 kr pr medlem? Kontingenten fra lagene til Landslaget er 15 kr. Det er rett og slett latterlig billig å være medlem i historielag sammenlignet med andre lag. Det blir ny regionsamling til høsten, vi har ikke penger til å stille. Vi er nødt til å overskride budsjettet hvis vi skal ivareta medlemmenes interesser.

Det høres sikkert ut som jeg ønsker å forandre hele organisasjonen, men slik er det ikke. Det er likevel mulig å endre litt på kursen så vi når ett felles mål: en fremtidsrettet organisasjon etter dagens krav.

Det er medlemmene som bestemmer hva laget skal engasjere seg i, ikke lederen. Men det er min plikt å belyse lagets utfordringer, det er min plikt å skape debatt og engasjement for lokalhistorie.

Magnus Fiskvik leder

23.04.2017