Meldingsarkiv:

Omtale av Roald Veimos bok om ” Folk og handel på Veimo 1880 – 1940″, i serien “Verdal Historielags skrifter, nr. 54 i 2018”.

Sekkene på låven
“Oppe på låven på småbruket Veimo stod det fire gamle sekker med et ukjent innhold. I min verden hadde sekkene alltid stått der.
Jeg spurte min far en gang for lenge siden om hva som var i disse sekkene. Han svarte at det var mest gamle aviser. (…) For fire – fem år siden kom jeg på å plukke fram sekkene for å se nærmere på innholdet – gamle aviser kunne jo innholde  mye interessant stoff.

Så viste det seg at i tillegg til utgaver av “Nidaros”, “17. mai”, “Innherreds Folkeblad” og “Nordre Trondhjems Amtstidende” , som var både 90 og 100 år gamle, gjemte sekkene både regnskapspapirer og gamle fakturaer, notater og brev”…, skriver Roald Veimo i forordet til denne lokalhistoriske boka.

Ingen hadde brydd seg om innholdet, eller ryddet det bort. Resultatet har blitt en bok på 120 sider med dokumentasjon av handel på Veimo. Om slekta, generasjonene og «folke såm rak ferbi me hæst eiller bil». Om arbeidet på småbruket. Om alt det andre som kunne leses utav innholdet i sekkene. Disse skattene har forfatteren formidlet på en god måte, og gjort det interessant ved bruk av riss fra den store historia i landet og omverden gjennom bruk av mange bilder og faksimiler.


Grav der du står
Gamle aviser kan være interessante nok, men forfatteren fant så mye mer – regnskapspapirer, fakturaer, notater og brev som handlet både om privatliv og handel i gamle dager.

Han hadde gjennom oppveksten hørt mange fortellinger om butikken og folkene på Veimo. Hans farfar, Roald M. Veimo, bygde i 1901 butikklokale på småbruket Vinne, like ved Jamtlandsvegen.

Til Trønder-Avisa fortalte forfatteren: «Jeg trodde at jeg hadde oversikt over historien til småbruket jeg hadde bodd på det meste av mitt liv. Etter mange timer med vernebriller og støvmaske på låven, visste jeg at den historien jeg kjente fra før bare var bruddstykker av en mye mer omfattende fortelling».

Mer gravearbeid

Innholdet i sekkene på låven ga støtet til mer gravearbeid. Det skjedde gjennom Statsarkivet i Trondheim, som ga tilgang til arkivet etter sorenskriveren i Stjør- og Verdal og i lensmannens auksjonsprotokoller. Også i Riksarkivets hyller fantes spor etter handelsmannen på Veimo.

Veimos bok er velskrevet lokalhistorie som bør ha interesse langt utover Verdals grenser. Da tenker jeg på tidsånden og de kulturretninger som var gjeldene fra midten av 1800-tallet med svenskhandel før og etter unionstida, første verdenskrigen, fram mot mellomkrigstida og de harde 30-åra.

Det var lenge før vi ble verdens rikeste land. Det var da det var først opp, og sist i seng…

Sveinung Havik