Her finner du:

Hvem er dette, tro?

IMG_0024.jpg
Bilde 9. Disse tre damene er helt ukjente. Vet du hvem det er? Hvis du har ett eller flere svar på dette, sender du det til epost grethe@7510.no. Tusen takk!

Skatval Historielag
25 års beretning 1976 – 2001

 Ført i pennen av Jon Loar Fiskvik
Skatval, november 2001

Innhold:


Forord
Laget blir til
Årene går
Utvandringshistorien
Jubileumsfesten etter 10 år
Fløkirka
Bygdadag
Slektshistorie
Tilknytninger
Skatval stasjon
Steinvikholmen slott og operaen
Lagets skrifter
Foto
Ekskursjoner – utflukter
Okkupasjonshistorien
Medlemstallet
Internett
Foredrag og kåserier
     

Oversikter:
Styret 1976 – 2001 Reservebenken
1976 – 2001 Revisorer/kontingent
1976 – 2001 Eiendeler

Forord

Skatval Historielag ble stiftet på Østre Forbord den 20. april 1976. Det var 12 personer samlet der, og av disse er fortsatt 2 iblant oss, Martin Sve og Ivar Forbord.

Arne Forbord var den første formannen og sammen med seg i styret hadde han Petter Valstadsve, Olav M Fiskvik, Petter Nordland og John R Holan og varamedlemmene Ragnhild Grønning og Arnt Steinvik.

Arne la ned et stort arbeide i laget. Han ga bl.a. ut boka “Skatval gjennom tidsaldrene”. Arne er det eneste æresmedlem i laget til dags dato.

Sammen med de andre historielagene i kommunen og Meråker Historielag gir vi hvert år ut en Historisk Årbok.

Laget deltar nå i tilretteleggelsen av en kulturminneplan for kommunen sammen med andre historielag. Vi deltar også i andre aktiviteter i bygda sammen med skole, kirke, idrettslaget og kulturformål, som vi setter stor pris på å være med på.

Vi takker alle medlemmer og andre som har gjort det mulig å drive laget. En spesiell takk til Jon Loar Fiskvik for skrivingen av denne jubileumsberetningen.

Skatval, november 2001

Johan L Fløan     Olav G Alstad     Olav Vinge
Per Sve         Rannveig Nordgård

Laget blir til

Arne Forbord står frem blant flere som initiativtaker til dannelsen av Skatval Historielag. Det var etter en invitasjon i Stjørdalingen at 12 personer samlet seg hos Arne Forbord på Østre Forbord den 20. april 1976 med formål å få i gang et historielag.

Disse 12 var Peter Nordland, Ivar Forbord, Peter Valstadsve, Magne Forbord, Sigvart Forbordsaune, Martin Sve, Olav M Fiskvik, Ingeborg Forbord, Jon Holan, Eldbjørg Sæthe, Arne Forbord og Edvin Sæthe. Alle de frammøtte gjekk inn for at det vart stifta et historielag som skulle omfatte gamle Skatval herred.

Dette vart ordna formelt samme kvelden. Laget fekk sine vedtekter og styre og andre tillitsmenn vart valgt. Arne Forbord hadde gjort et grundig forarbeide og forslag til vedtekter forelå.

Styret fekk slik sammensetning: Arne Forbord som formann og ellers Peter Valstadsve, Peter Nordland, Olav M Fiskvik og Jon Holan. Så enkelt var det.

Det første som måtte til var å prøve å orientere seg i det lokalhistoriske landskapet og finne de praktiske oppgavene å ta tak i. På denne tida ble det stifta mange nye historielag i fylket. Vår nabokommuner, Stjørdal, Lånke og Hegra fulgte hakk i hel de neste årene.

Styret tok kontakt med bl.a. Oskar N Alstad som gjennom lang tid hadde drevet redningsarbeid på gamle ting, protokoller og dokument av forskjellig slag slik far hans hadde gjort før han. Han overlot da også en del av dette til historielaget.

Allerede 7. og 8. mai var Arne med på et kurs i lokalhistorie ved Universitetet i Trondheim. Det var svært nyttig fordi en fekk opplysninger om litteratur, håndbøker og om det som var å finne på Statsarkivet i Trondheim. Videre utover året ble laget med i Nord-Trøndelag Historielag og Samnemda for lokalhistorisk gransking og midler til drift ble skaffet. Det var en aktiv gjeng med stor gjennomslagskraft som etablerte laget. De tok også kontakt med Nord-Trøndelag Historielag og skaffet seg alle de årbøker som var tilgjengelig. Vidare ble det kjøpt inn kopier av folketellinger, utvandringslister fra Stjørdalen og fleire hovedfagsoppgaver fra Universitetet i Trondheim.

Og framfor alt, de fikk kunnskapsrike folk til å holde foredrag på medlemsmøtene om oppgaver og arbeidsmåter for historielag og etter hvert mange interessante kåserier over en mengde historierelaterte emner. Bakerst i boka er det medtatt en oversikt over disse.

De foregående sider er kopi av møteboka fra stiftelsesmøtet og omfatter bl.a. de originale vedtektene for laget. Etter den tid er kun dato for årsmøtet endret i vedtektene.

Det var et engasjement og en iver som ikke lot seg stoppe av manglende ressurser denne første tida. Folk var tydeligvis også veldig trygge på seg selv og stod villig frem og fortalte om det de kjente til.

Etter et foredrag av Johan S Mo på et medlemsmøte høsten 1976 ble mange spirer sådd i laget. Av de mange tanker og ideer for historielagsoppgaver som kom frem bestemte styret seg for å prøve å få vernet en av de ca 180 husmannsplassene som var registrert av Lorentz Mobjørg. Det var ikke mange tilbake av dem. En prøvde først med Skatvalssvedjan. Fylkeskonservatoren slo fast at husa var typiske og verneverdige, og at det hasta med å få gjort noe med dem. Grunneieren stilte seg velvillig og det ble da på dertil bestemt skjema sendt søknad om tilskudd til restaurering. Dette resulterte bare i blankt avslag på søknaden og selv om Stjørdal kommune gav kr 1000, så kunne ikke prosjektet igangsettes på dette grunnlaget. Neste prosjekt vi prøvde oss på var ei husmannsstue sammenbygd med uthus på Holltrøa. De sakkyndige mente at dette var et enda bedre valg enn Skatvalssvedjan. Her var eieren villig til å slippe til historielaget, men den unge slekt sa nei. På Valstadberg ble det også avslag og det ble umulig å få vernet bygningene på en husmannsplass i Skatval. Nå er det ingen tilbake. Nå må vi prøve å ta vare på minnene så godt det lar seg gjøre.

Årene går

Under arbeidet med å samle inn protokoller og annet skriftlig materiale ble en klar over at det var nødvendig å få det plassert på en forsvarlig måte i et brannsikkert rom. 3. mars 1978 ble det kalt sammen til et møte mellom styrene til de 4 historielagene i kommunen, og fra dette møtet ble det sendt et skriv til Stjørdal formannskap med oppmoding om å få opprettet et lokalhistorisk arkiv i tilknytning til Stjørdal folkebibliotek.

Det tok tid, men etter utredning fra en komité og med innstilling fra kulturstyret, vedtok Stjørdal kommunestyre den 25/8 1980 å opprette et lokalhistorisk arkiv. I denne sammenhengen er det grunn til å berømme biblioteksjef Kjell Helge Moe for den grundige måten han forberedte saken på. Enda bevilgningene var nærmest mikroskopiske, klarte en å skaffe seg et brukt leseapparat, en del filmruller og noen skap ganske fort.

Sommeren 1979 gjorde laget noe dugnadsinnsats for Museet under utgraving av Strandhaugen på Røkke med Oddmund Forbregd som leder. Gjennom Arne Forbord sin livslange interesse for historie var det blitt et tett samarbeid med bl a Forbregd. Det resulterte i mange ekskursjoner med sakkyndige guider.

Det å gjøre seg kjent i bygda vår har vært en viktig oppgave. Nesten hver sommer har det derfor vært ordnet til en markavandring under mottoet: “Vi ser på fornminne”. Vi har gått over de aller fleste av de 27 helleristningslokalitetene vi har i Skatval. Dessuten har vi sett på gravhauger, bygdeborga på Auran, steinalderboplassen på Hegge osv. Alle ekskursjonene har blitt ledet av fagfolk fra antikvarisk avdeling ved Museet i Trondheim.

9. august 1979 ordnet laget et stevne på Steinvikholm der Skatval Skolemusikk underholdt og Jon Leirfall orienterte om borgruinene og om Steinvikholms historie.

Arnold Dalen og Ola Stemshaug har holdt et kurs om trønderske dialekter, stedsnavn og tradisjonsstoff. I 1982 hadde vi innsamling og avfotografering av gamle bilder og fikk laget en lysbildeserie som har blitt flittig brukt opp gjennom årene, først ved Karl Myhr og etter hans bortgang har Arnt Steinvik vist bildene ved flere anledninger. Vi hadde også en fotoutstilling på Skatval folkebibliotek.

Vi har gjort forsøk på å samle inn stedsnavn og sendte en gang ut spørreskjema til 250 bruk. Men resultatet var magert, vi fikk inn bare 25 svar. Vi sendte ut skjemaet på nytt, men fikk svært liten reaksjon også på dette. Vi har i alle fall fått den lærdommen at spørreskjema er det få som svarer på. Skal det bli noe resultat, må en nok gå fra gård til gård og samle inn stedsnavn, men det tar mye tid.

Etter en søknad i 1982 fra Arkeologisk avdeling ved Museet, ga Skatval Sparebank kr 5.000,- og historielaget kr 500,- til trykking av en rapport om helleristningene i Skatval. Forfatter var førstekonservator K. Sognes. Til gjengjeld fikk laget over 100 eksemplarer av rapporten til utdeling blant medlemmene. I bokhandelen kostet den kr 39,- pr stk. I 1983 fikk vi fra Målfrid Gran, enka etter genealogen Olav Gran, 39 skrivebøker med avskrifter fra skifteprotokoller. Dette har Olav M Fiskvik gått igjennom og skrevet av de skiftene som vedkommer Skatval. Også en del kopier fra kirkeboka ved Værnes kirke fulgte med denne gaven fra Olav Gran.

Vi har besøkt gardsmusea på Vestre Alstad i Skatval og på Øvre Bartnes i Beitstad og selvsagt har vi besøkt museet i Trondheim og de i nabobygdene.

Sommeren 1985 var vi på tur til Folkemuseet for Trøndelag på Sverresborg. Når Skatval er så godt representert der, så kan vi takke Oskar N Alstad for det. Som styremedlem var han svært aktiv med å få inn gamle bygninger fra Skatval, deriblant Fløkirka. Det har lenge sett lyst ut for å få det som er tilbake av kirka tilbake til Skatval dersom vi kan komme opp med et godt forslag om plassering og bevaring.

I 1984 kom et annet bygg inn i styrets interesse. Kolbjørn Mæhre som trolig var med i menighetsrådet på denne tiden, tok kontakt med historielaget for å få til en dugnad for å reparere kirkestallen. Hans tilbud om å få en plass her til oppbevaring av gamle møbler og jordbruksredskap var midt i blinken. Og slik ble det, i dag er flere gjenstander i historielagets eie samlet her.

Arne Forbord var utrettelig i sitt arbeide for laget også etter at han hadde trukket seg ut av styret. Han var på Orknøyene på historisk tur sommeren 1986 i godt selskap med Jon Leirfall, Kåre Berg og Evjemo (museet). Han viste lysbilder fra alle de fornminner og naturopplevelser de hadde på turen, og det var ikke få! Det er synd at alt skal være så stort, flott og upersonlig i dag. Det er nesten ingen som synes de har noe å gi til beste.

Styret var uendret de første 8 årene. Karl Myhr kom inn etter John Holan i 1984. I 1985 sluttet Arne Forbord som formann og til ny formann ble valgt Olav M Fiskvik og i tillegg kom Olav Vinge med i styret. Etter Olav M Fiskvik tok Arnt Steinvik over som formann frem til han valgte bygdeboksarbeid fremfor formannsjobben og vi har nå etter 25 år vår 4. formann, Johan L Fløan, i godt driv.

Det er fortsatt saker som ikke er løst slik en hadde tenkt seg. For eksempel ble det i 1990 erkjent at vi har mange fornminner rundt i bygda som ikke er tilgjengelige for offentligheten fordi de ikke er merket slik at en kan finne dem uten lokalkjent guide. Den gang tok laget kontakt med en del grunneiere som sa seg positive til merking uten at noe ble satt opp så langt jeg vet.

Heller ikke bevaring av en husmannsplass slik den opprinnelig var ble mulig slik en hadde håp om. Det var flere prosjekt i 80-årene som var mulige, men de strandet alle på et eller annet. Nå er det ingen igjen å bevare. De er enten revet eller modernisert.

I 1990 hadde vi en milepæl for laget og for Arne Forbord. Han fylte 80 år og ble samtidig utnevnt til det første og så langt eneste æresmedlem i Skatval Historielag. Han ble hedret på julemøtet med taler, blomster og et diplom spesielt tegnet for anledningen av Laila Lindqvist.

Arnt Steinvik husker sikkert avdukningen av statuen over major Holtermann på Hegra festning sommeren 1991 som et stort øyeblikk i sin tid som formann. Tilstede var bl.a. H M Kong Harald V som avduket statuen.

Skatval Historielag har også satt varige spor etter seg ved at de var rådgiver for kommunen ved gjennomgang og forslag til navn på det økonomiske kartverket.

I 1997 feiret vi 1000 års jubileum for kirke i Stjørdalen med historisk opptog til gudstjeneste ved Værnes kirke. Vi var godt representert med 6 soldater og en rytterske fra Olav Engelbrektsson-operaen.

Grunnleggeren av Skatval Historielag, Arne Forbord, døde 3. januar 1998, nær 87 år. Han var en virksom og produktiv person og en ideskaper som blir savnet i lokalsamfunnet.

Gunnar Aurheim var lagets mann til å gi råd til Statens Kartverk når navn på Skatval skulle gjennomgås og evt revideres.

Det nye tusenåret skulle innledes med brask og bram og festivitas. Historielagets bidrag gjorde sitt til å lyse opp vinternatta. Nyttårsnatta 31.12.1999 tentes en varde på toppen av Forbordsfjellet sammen med varder på de andre vardefjellene i fylket. Over 300 fant veien opp til toppen denne kvelden.

Det var ikke akkurat tomt på Skatval Bosenter 30. oktober 2000 da det var åpent møte med temaet: “Livet i Hollan kalkbrudd”. Det var i alle fall 130 personer til stede, borda ble kastet ut og stoler inn. De siste ble likevel stående i døråpningen! Rannveig Nordgård hadde satt sammen en lysbildeserie som viste mange sider ved det slitsomme og farlige livet under kalkfjellet. Brit Hammer bidro med deler av sin særoppgave fra ungdomsskolen, og ikke minst de fremmøtte arbeiderne fra kalkbruddets dager.

Utvandringshistorien

Alt første året ble det også satt i gang arbeid med oppsporing og registrering av skatvalsbygger som hadde utvandret til Amerika. Dette arbeidet ble innledet med et foredrag av lektor Jo Sætre. Det var selvsagt alt for sent, det hadde gått 120 år fra de første hadde reist ut og mer enn 50 år siden den egentlige utvandrings-perioden var over. Det var et tidkrevende og vanskelig arbeid. En fikk registrert 900 utvandrere og storparten kunne en finne igjen i bygdeboka, men en regnet med at det kan være bortimot 100 personer til som reiste, uten at det var mulig å identifisere dem. Da årsskriftet med opplisting av alle kjente utvandrere kom først på 1979, ble det godt mottatt. Mange kjøpte flere eksemplarer for å sende til slektninger i USA.

Etter hvert har det kommet til en del rettelser og tillegg så det er grunnlag for en ny gjennomgang av dette materialet. Styret var så optimistisk at de trodde de skulle klare å utgi et skrift i alle fall annethvert år, men skrivelysten var ikke så stor, og andre ting tok også tid. Samtidig skulle det arbeides for føda. De fleste var bønder og med en arbeidsdag som var over i 7-8-tida på kvelden, 7 dager i uka, så det står respekt av det de klarte, selv om de ikke nådde opp til sine egne forventninger fra den første tida.

Jubileumsfesten etter 10 år

Jubileumsfesten ble holdt på Skatval Videregående skole den 17. april 1986. Arne Forbord holdt velkomsttalen til en fest i lagets ånd med foredrag og god mat. Kveldens hovedattraksjon var professor Jørn Sandnes sitt foredrag som spente fra Schønings reise i 1770-årene til dagens lokalhistoriske utvikling. Toastmaster Peter Valstadsve ledet gjestene gjennom en variert liste av talere ispedd en meny av laksekanapé, skinkestek med alt tilbehør og karamellpudding til dessert! Det var en høytidelig fest med mange gjester og taler under middagen.

I tillegg til lagets medlemmer var bl.a. formenn fra nabolaga med fruer, formannen i Nord-Tøndelag fylkeslag og selebriteter som Håvard Alstadheim og Jon Leirfall. Etter kaffe og bløtkake og noen ord fra Arne Forbord om 10-årsberetninga så kom rosinen i pølsa: heftet med avskrift av J P Holans opptegnelser. I dette skriftet fikk bydafolket sitt uten omsvøp og innpakning i reneste Se og Hør-stil. Heftet inneholdt også Peder J Wold sin dagbok. Og kvelden var ikke slutt med det! Karl Myhr viste serien med lysbilder av gamle bilder til avslutning.

Ved 10-årsjubileet var disse med i styret: Olav M Fiskvik, formann, Peter Valstadsve, nestformann, Peter Nordland, kasserer, Karl Myhr og Olav Vinge.

Når en ser tilbake på de første 8-10 årene som på mange måter var pionertiden for laget og la grunnlaget for de holdninger og prioriteringer som også senere har preget lagets arbeid, så er det med undring og beundring over at de hadde tid og ikke minst overskudd til de oppgavene de tok på seg. Gjennom disse første årene løste laget en hel del oppgaver og kom litt på vei med andre som vi skal se at de andre som kom etter tok på alvor. Det var nok av oppgaver å ta tak i. En av de viktigste resultatene av de første årenes arbeid var den oppvåkningen og holdningsskapende bølgen som gikk over bygda. Det berget nok mye verdifullt arvegods fra å havne hos oppkjøpere som for over bygdene. Likeens ble mange gamle dokument og protokoller tatt vare på. Det var likevel nok som havnet på bålet.

Fløkirka

Jeg har tidligere nevnt Sverresborg og at Fløkirka havnet der da den ble “oppdaget” som enkeltstokker i en låve på Fløan. I 1984 mente konservatoren ved Sverresborg at Skatval kunne få Fløkirka tilbake og sette den opp. Men først ville museet ha betalt for det nye tømmeret de hadde ordna. Det blir først i 1990 at kirka igjen blir tema i lagets møter. Det var da klart at den ikke ville bli reist på Sverresborg. Samtidig er det krefter innen Stjørdal museum som gjerne vil reise Fløkirka som en del av museumstunet på Værnes. Steinvikholms venner er også interessert i å gjenreise kirka i nærheten av Steinvikholmen. I 1991 uttaler riksantikvaren i et brev til Skatval Historielag at han er positiv til gjenreising i Skatval.

Pilegrimsvandringene er en del av samme historiske periode som Fløkirka. Om “veiene” på Skatval var pilegrimsveier eller ikke er vanskelig å si noe sikkert om i dag, men at vi hadde mange veileier over bygda er sikkert. Den historielaget har arbeidet mest med går fra Auran og over til Sveskjæra. Den eldste veibiten vi har er “hulveien” i Svemarka.

Bygdadag

I 1987 hadde vi for første gang bygdadag på Skatval. Og historielaget var med. Det ble utstilt en del gamle bilder og protokoller og skrifter fra 2. verdenskrig. I 1989 var det på’n igjen, denne gang også med gamle bilder og bøker. Det nyinnkjøpte leseapparatet for microfilm var ellers årets midtpunkt. Vi var tilbake med leseapparatet igjen i 1991, sammen med bilder av Tirpiz og av Fløkirka. Det ble i tillegg solgt bøker og skrifter samt medlemsskap. Det er mye folk innom på disse dagene og en fin anledning til å nå nye mennesker. Ettersom folk blir eldre og interessene skifter, så er det stadig nye som blir med. I 1993 fokuserte laget på Armfeldt og hans felttog gjennom Skatval. Det var nå 275 år siden svenskene spiste seg gjennom bygda som en gresshoppesverm. I 1995 benyttet en bygdadagen til å vise karta over husmannsplassene og få med seg de opplysningene som de mange besøkende kunne gi. Også på bygdadagen i 1997 var husmannskartene hovedtemaet, men nå i så å si ferdig utgave. Bygdadagen dette året ble også benyttet til å gi Stjørdalens bidrag i kulturminne-stafetten. Stjørdals bidrag var et 200 år gammelt åkle. Stjørdal Historielag brakte det til oss på Aglo videregående skole og herfra ble det transportert med en gammeltraktor ned til Steinvikholmen og derfra til Frosta med Ole Gjevik som reder og skipper.

Slektshistorie

I 1986 ser det ut til at dagens store interesse for slektsgranskning kom inn i lagets arbeidsområde. Først som oppnevnelse av en kontaktperson for Sønner av Norge. Det kommer mange brev til laget i denne perioden med forespørsel om å delta i mange forskjellige undersøkelser. Ikke alle like enkle å gi bidrag til, men mange var det og den hjelpa de kunne gi, gav de. Ikke vet jeg om meldalingen som ville vite om rosemaling i Trøndelag fikk hjelp, men vi får tro at han fikk det.

I 1994 tok organiseringa et nytt steg fremover i og med at det slektshistoriske utvalget i Nord-Trøndelag vedtok å bli et underutvalg under Nord-Trøndelag Historielag. Olav Vinge ble vår første kontaktmann for dette utvalget.

På siden av dette arbeidet ble det allerede i 1992 opprettet en nord-trøndersk avdeling av DIS – data i slektsforskning. Dette er etter hvert blitt en stor organisasjon og med internett som arena har det gitt oss en ny hverdag i samling av slekt.

Tilknytninger

Laget står som medlem i Nord-Trøndelag Historielag, Landslaget for lokalhistorie, Samnemda for lokalhistorie i Nidaros bispedømme, og Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring og Hegra Festnings venner slik det har gjort siden spørsmålet om medlemskap ble aktuelt.

I 1991 så Skatval Bygdeutvikling dagens lys og historielaget ble selvfølgelig med der også.

I 1987 ble en lang rettssak av historisk betydning og med faktarøtter dypt i vår historiske fortid avsluttet med seier. Seterområdene mot Skogn, bl.a. Grønningen ble tilkjent Stjørdal kommune i høyesterett. Dette er et almennings-område på 11000 dekar. Her var det mange skatvalsbruk som setret og det er denne hevdbårne bruksretten som nå ble til eierrettighet for fellesskapet.

Ellers ser vi i 1987 at storsamfunnet nok har begynt og krevd sitt. For første gang avlyses en planlagt tur til Frol og Verdal på grunn av manglende påmelding. 3 måneder senere hadde laget et kåseri ved Johan Petter Fiskvik om hans opplevelser under 2. verdenskrig. Her var det 30 tilhørere som tilsvarer 1/3 av medlemmene. Det er altså ikke interessen for historie som er blitt mindre, men kanskje et lite skifte der folk har råd til å velge bort tilbud. Johan Petter sitt foredrag var spennende hvor han fortalte om mange farlige oppdrag. Dette som mange andre foredrag og kåseri ble tatt opp på lydbånd som er i lagets samlinger.

Skatval stasjon

I 1990 fikk vi informasjon fra kommunen om at stasjonen skulle overtas av Stjørdal Museum og huse et reiselivsmuseum. Godt nytt, men lite attåt!

Høsten 1995 er museet på banen og ber om at historielaget hjelper til med å få litt blest rundt stasjonen slik den igjen kommer på dagsordenen. Ut over våren -96 hadde historielaget flere møter med museumsbestyrer Schrøder og andre lag på Skatval uten at det blir noen løsning for bruk av stasjonen. Siden har Steinvikholm Opera og Skatval bygdeutvikling engasjert seg sterkt for å finne en bruksløsning.

Steinvikholmen slott og operaen

Søndag 9. august 1980 arrangerte Skatval Historielag tilstelning på Steinvikholmen. Dette var et åpent arrangement hvor også Hegra og Lånke Historielag var invitert. Skatval Skolemusikk med drillpiker gav til beste under dirigent Magnus Fiskvik. Jon Leirfall holdt et kåseri om Steinvikholmen og byggherren, Olav Engelbrektsson. Deretter var det omvisning, og så medbrakt matpakke til kaffe servert på stedet.

Den moderne historien begynner i 1991. Det er i hvertfall da historielaget blir forespurt om å delta som et av de stiftende lag av Steinvikholm musikkteater. Laget tegnet seg med en andel i musikkteateret. I 1993 hadde Steinvikholm Musikkteater A/L urpremiere på musikkspelet “Lucie”, med stoff fra begivenhetene på og omkring Steinvikholmen den siste tida før reformasjonen i 1537.

I 1994 var så langt jeg kan finne ut den første gangen historielaget var med under Lucie-spillet på Steinvikholmen. De var sammen med Bondekvinnelaget og Skatval Hornmusikk om å vise maling av korn på håndkvern, koking av vassgraut, plantefarging og karding og spinning av ull. I 1996 ble spelet omskrevet til opera med tittelen “Olav Engelbrektsson”. For årets arrangement finner historielaget at det er ønskelig og bygge en årestue slik at en kan vise flere sider av 1500-tallets liv. Her starter samarbeidet med Skatval bygdeutvikling tuftet på et felles ønske om at det skal skje ting på Skatval og et behov for kapital til gjennomføring av byggeprosjektet.

Tradisjonen fortsatte i årene framover og vi får tro at den vil gå i mange år ennå.

Lagets skrifter

Det første skrivet fra historielaget kom i 1978. Dette heftet var en oversikt over utvandrede personer fra Skatval i perioden 1857 – 1947. Det het kun “Årsskrift 1978” og ble trykt i 500 eksemplarer. Det ble trykket av Revhaugs trykker i Åsen for kr 6 pr stk. Salgsprisen var den gang kr 12. Etter 3 måneder var halve opplaget borte.

En ser av protokollen at det var flere enn meg som satte pris på Holans opptegnelser for allerede 2 måneder etter presentasjonen på jubileumsfesten i 1986 var opplaget på 200 nesten borte og nytt opplag på 100 eksemplarer ble trykket.

I denne tiden kom det nye interesser inn i bildet og laget arbeidet litt med å skaffe oversikt over kjøpmenn og kramkarer som hadde virket i Skatval. Her er det nok stoff til en hel bok. Det har vært butikk på mer enn 15 steder på Skatval. Ikke alle til samme tid selvfølgelig, og ikke alle like prangende og velfylte, men likevel.

Året 1987 kom det tredje av lagets hefter: “Skatval gjennom tidsaldrene” ut i et opplag på 300 eks. Som før er det Arne Forbord som er initiativtaker og forfatter. Enda et godt arbeide var kommet ut. Men det som kanskje ikke er like kjent er at Ingebjørg Røkke var den faste medarbeideren i bakgrunnen. Hun renskrev for Arne og hadde også skrevet av J P Holan og Peder Wold sine opptegnelser. Dette var et tidkrevende og stort arbeide som vi er henne stor takk skyldig for. Jeg har lest litt i J P Holans opptegnelser og det var slett ikke noen enkel og rask jobb! Det var slett ikke slik at de som skrev eller gjorde annet arbeide for laget ble rike. Det var som oftest takk og ei bok fra lagets salgslager. Sitat fra møteprotokollen 8. april 1988: Formannen får billettpenger for å reise til Steinkjer for salg av årsskrift.

I 1993 tar styret på en måte opp tråden fra forsøket på å få fredet en husmannsplass på Skatval. Dette lot seg ikke gjennomføre, men nå er vi kommet et skritt videre inn i glemselens slør og det er på tide å ta vare på minnene om husmannsplassene våre. Det er tross alt det eneste vi nå har. Som ey delprosjekt i en ny Skatvalsbok settes det i gang en storstilt registrering av hvor husmannsplassene lå og hva de het. Det ble oppnevnt kontaktpersoner rundt i bygda og det ble avholdt egne presentasjons- og registreringsmøter, bl.a ble bygdadagen benyttet i så måte. Gjennom årene 1994 – 1996 var dette en av de 2-3 mest sentrale oppgavene som laget jobbet med. Det viste seg etter hvert at vi hadde ca 220 forskjellige husmannsplasser i Skatval. Av disse er 160 borte for godt. Senhøsten 1997 var “Husmannsplasser i Skatval” en realitet; 84 sider og 15 kartblad trykket i 400 eksemplarer med en prislapp på kr 100,-.

På midten av 90-tallet begynte det å bli snakk mann i mellom at den gamle Skatvalsboka ikke var god nok lenger. Den har ikke overlevd seg selv eller plutselig blitt umulig å bruke, men den er med sine feil og mangler – og disse er det mange av – fortsatt et omfattende verk med mange godbiter mellom permene. Det var tross alt 40 år siden den ble skrevet. Det er mange opplysninger om gårdsnavn og skatter som ikke er med i den nye boka. Ei heller de gamle bildene av gårdstunene slik de var i slutten av 1940-årene. Etter over 30 år med boka på middagsbordet er det fortsatt oppdagelser å gjøre. Likevel gikk styret inn for oppgaven med stor iver utpå våren i 1994. Arnt Steinvik gikk av som formann for å lede arbeidsgruppa og Olav Vinge blir skribent på heltid. I januar 1995 mottok alle husstander på Skatval et brev med ønske om bidrag av forskjellig slag til rettelser av den gamle Skatvalsboka. Ennå var ikke prosjektet helt klart i sitt omfang og det ble arbeidet med et tillegg til den gamle boka. Heldigvis endret dette seg, og vi fikk en helt ny bok med alle slektsopplysninger samlet. I 1998 etter at husmannsheftet var vel i havn kunne styret konsentrere seg om å etablere ei effektiv boknemnd. Roder ble bestemt, rodesjefer oppnevnt, matrikkel skaffet og spørreskjema utarbeidet. Ja, det var mange ting å organisere. Rodesjefene og deres grendamenn gikk ut i løpet av 1998 og fikk inn opplysninger om eiere og deres nærmeste familie. Samtidig startet Olav Vinge det møysommelige arbeidet med å korrigere og komplettere den gamle historien. Uten Lorents Mobjørg sine slektsopptegnelser ville dette vært en uoverkommelig oppgave.

Det var og delvis er over hundre mennesker involvert i bokprosjektet som går over nesten 5 år. Dette bokprosjektet hadde vel 1 million i sitt første budsjettforslag og det ser ut til å holde, ingen “mong” her. nei. Det gamle bibliotekslokalet på Skatval Handelslag ble leid for den nette sum av kr 100,- pr måned for å ha et sted å skrive og ta i mot bidragene til boka.

Når dette leses er bind 2 ute og det er å håpe at mottakelsen blir slik den var for det første bindet. Til neste jul kommer det siste bindet.

Laget har ikke bare sine egne utgivelser i hyllene. Gjennom årene har det blitt en anselig mengde i “biblioteket”; både gaver og innkjøpte ting. Gavene er ofte protokoller og avskrifter som finnes kun i ett eksemplar og derfor tatt godt vare på. De øvrige bøkene ble i 1994 besluttet plassert på Skatval folkebibliotek slik at flest mulig skulle ha tilgang til dem.

Olav Vinge har også skrevet flere mindre “bøker” som hjelpelitteratur for de store verkene. Det er avskrift av folketellinger og matrikler som delvis finnes i gotisk håndskrift avtegnet med fjærpenn. Slikt ligger det trening bak! Jeg vet at i hvert fall folketellingene for 1801, 1865 og 1901 ble avskrevet og også Lorents Mobjørg sin oversikt over gårder og husmannsplasser på Skatval. I 1997 kom han med boka: “Kirkeboka 1731 – 1739” som han som vanlig gav ett eksemplar til hver av de øvrige styremedlemmene. Ja, sånn er det å være pensjonist.

Foto

På fotofronten var laget tidlig ute for å sikre at de eldste bildene ble tatt vare på. Karl Myhr avfotograferte en serie bilder og malerier som ble brukt ved flere årsfester, årsmøter og i alle fall ved 2 anledninger under bygdadagen, sist i år 2001. Og de vil nok bli brukt i tiden fremover også. Det var en større fotoutstilling på Skatval folkebibliotek i april 1982. Her viste man i 3 dager det som var mulig å fa tak på av gamle fotografier i og fra Skatval. Kulturkontoret bidro med skjermvegger beregnet på slike utstillinger. I 1988 støttet Skatval Historielag foreningen Hegra når de opprettet et billedarkiv. Ved julemøtet 1988 viste Ivar Forbord en lysbildeserie han hadde laget over Skatvalsbygda. Det ble ikke siste gang laget hadde glede av hans bilder.

Også på årsmøtet i 1989 ble det vist lysbilder. Denne gang var det Asbjørn Andersen som viste en serie fra den nye fjellveien mellom Skjelstadmarka og Skogn/Markabygda som går over Bulandet.

Ekskursjoner – utflukter

En augustkveld 1988 hadde Olav M Fiskvik innbudt til kirkegårdsvandring. Det var 16 stk tilstede som fikk en gjennomgang av kirkegårdens historie. Det eldste minnet vi har er litjklokka med årstallet 1594. Den henger i tårnet også i dag og har overlevd 1800-tallets 3 utvidelser av kirkegården og 3 forskjellige kirkebygg. Gapestokken på kirkebakken forsvant sammen med utvidelsen av kirkegården i 1830. I stedet har vi fått tabloid-pressen!

Laget har i fra de første år aktivt arbeidet for å ha i alle fall en utflukt hvert år. Selv etter 25 år med kanskje 10 eller flere runder på Skatval, så er dette trolig fortsatt den mest populære aktiviteten til historielaget.

Med den interessen det er for lagets turer og utflukter, så vil de fortsatt være sentrale poster på lagets agenda også i årene fremover.

Her er en oversikt over de møtereferatene nevner:

1977 Fornminner i Skatval. Guide: arkeolog Birgitta Vik

1978   Utflukt til museet i Trondheim. Guide: Oddmund Forbregd

1979   Besøk i både Stjørdal og Meråker museum

1981   Fellesmøte for alle historielaga i Stjørdalen på Steinvikholm

1982   Fornminner på Røkke og Auran. Guide: Oddmund Forbregd

1984   Busstur til Steinkjer museum – gårdsmuseet til Inge Bartnes og helleristningsfeltet i Beitstad

Besøk på gårdsmuseet som Oskar Alstad bygde opp på vestre Alstad og videre vandring langs gamle kongevei  fra Forbordslian til Langstein. Guider på veien var Ole Sve og Sigvart Forbordsaune

1985   Busstur til Sverresborg med 32 deltakere

1986   Vandring på Langstein for å finne sag- og kvernsteder

1988   Kirkegårdsvandring på Skatval

1990   Rundtur til fornminner i Skatval. Guide: Oddmund Forbregd

Befaring av gamle ferdselsleier ned til fergeleiet ved Sveskjæra

1991   Fornminnene bygdeborgen på Auran – helleristninger på Røkke og samtaler rundt Tirpiz i Paradisbukta.  Guide: Kalle Sognes og Odin Løvtangen.

Ny rundtur til fornminner på Skatval med Kalle Sognes som guide. Bygdeborgen på Auran og  helleristninger på Røkke

1992   Trimmarsj i samarbeid med idrettslaget Fram. Utgangspunkt i Alstad skole og bl a gjennom Svemarka

1994    Sætervandring fra Vassbygda skole over Svartkammen og ned til Skatval kirke

1995   Fredsmarkering ved flygerstøtta i Forbordsfjellet

Historisk trim på Auran/Vinge (50 deltakere)

1999    Historisk vandring fra Hegge til Pettersplassen i Svemarka i samarbeid med Stjørdal Bedriftsidrettsråd

Vardetenning nyttårsaften på Forbordsfjellet

2000   Busstur til Sverresborg Museum

Historisk vandring på Auran

Okkupasjonshistorien

I 1984 holdt Karl Myhr et foredrag om sine opplevelser på nøytralitetsvakt i 1940. Det var Finlandskrigen som lå bak denne mobiliseringen. Russland hadde nettopp erobret Petsamo i nordre Finland og en var redd for den videre utviklinga her i landet også. Tre årskull fra Infanteriregiment 12 – i alt 1000 mann – ble mobilisert.

Fra Skatval var det 6 mann med: Torleif Velva, Tryggve Røkke, Olav O M Forbord, Johan N Bremset, Hilmar Valstad og Karl Myhr. De møtte opp i Trondheim, ble utrustet og skipet nordover til Vadsø på dampskipene Jupiter og Lade. Etter en måned ble de overflyttet til Kirkenes hvor de var til Finland kapitulerte 13. mars 1940. Før forsvaret rakk å demobilisere og sende gutta hjem, så kom 9. april 1940. 10 dager senere var de i kamp ved Gratangen, men det var et annet av de 3 foredragene Karl Myhr holdt om hendelser under 2. verdenskrig.

I det 3. foredraget fortalte Karl Myhr om kampene ved Narvik der de samme 6 skatvalsbygger var med. Hilmar Valstad fikk ei kule gjennom låret, og Torleif Velva vart hardt såra. Også de andre skatvalsbyggene var ute i hardt vær for å si det mildt, men alle kom fra det med livet.

I 1990 tok Olav Fiskvik til orde for å starte innsamling av stoff fra krigsåra her i Skatval. Midten av 90-åra ble utad preget av krigshistorien fra 2. verdenskrig. Allerede i 1988 tok Stjørdal Historielag initiativ til en okkupasjonshistorie. De inviterte de øvrige laga i dalføret til å bli med. I de 2 bøkene om okkupasjonshistoria i Stjørdal ble det prøvd å samle de lokale hendelsene som på mange vis var en del av de store krigshandlinger. Det var historier fra Hegra festning til sabotasjehandlingene mot Tirpiz. Forfatter av verket var Egil Christofersen, men med god støtte fra historielagene i dalføret. Skatval Historielag la her ned en god del arbeid gjennom intervju og lydbåndopptak – og brevveksling med utflyttede skatvalsbygger. Møteprotokollen viser at det var rimelig stor innsats i 1990 og noen år utover.

Første bindet ble utgitt til jul i 1993. Det andre bindet som skulle komme i 1994 ble utsatt til 1995 pga den store mengden med grunnlagsmateriale som kom inn.

Fredsjubileet, 50 år etter 8. mai 1945 ble markert i strålende vårvær, 8. mai 1995. Det var opptog som på 17. mai fra Skatval skole og til kirka for bekransning av Jon Hammer sin bauta. Etter en kort andakt i kirka, gikk turen opp fjellveien til bautaen over Ian Malcolm, den engelske flygeren som styrtet med sin Spitfire der. Ole Hammer blåste bønnesignal og deltakerne sang “Gud signe vårt dyre fedreland”. Dette var også et samarrangement med trimavdelinga i Fram.

Økonomi

Regnskapene i alle år viser en nøkternhet som er en gammel husmann fra tidlig forrige århundre verdig. Det er alltid nøkterne vurderinger og styrevedtak bak pengebruken. Når en ser på kassabeholdningen, så har det da heller aldri vært rom for de store utskeielsene.

Tilskottet fra kommunens kulturpenger var i mange år ca kr 750 for året. Dette beløpet var så vidt nok til å dekke lagets utlegg til annonsering av møter og turer. Etter hvert ble det årlige tilskuddet på kr 2000.

De forskjellige årsskriftene og heftene laget har gitt ut har vært til glede for mange, og det er bra for noen gullgrube har de ikke vært. Ett, to og fire tusen ser ut til å være overskuddene. Dette viser at styret har hatt god teft for budsjettering og prisfastsettelse.

Beholdning på årsmøte 1990 er kr 9.475,23. At det på samme årsmøte ble servert barkebrød sier alt!

På denne tiden fikk vi kr 2.000 i årlig støtte fra kulturmidlene. På et styremøte i 1997 ble det forresten servert vassgraut!

I 1995 har formuen steget til kr 15.000 og årets omsetning var kr 5.000 med et overskudd på kr 2.000.

Det svinger mye ettersom aktivitetene endrer seg. På grunn av husmannsheftet ble omsetningen i 1997 på kr 41.000. Kapitalen er nå steget til kr 17.728,50. Det var tilsvarende tall i 1998 også.

Mange husker nok med vemod Skatval Sparebank. Bygdas egen bank. Her var det alltid støtte å få. Ikke at Sparebanken Midt-Norge har vært så forskjellig, det er vel personene det kommer an på, men egen er nå egen da.

Medlemstallet

Fra 1976 til 1980 var medlemstallet fra 16 til 29, men etter at en gikk over til å sende ut innbetalingskort for postgiro på 80-tallet har medlemstallet de senere åra vært mellom 71 og 84. Medlemstallet holdt seg på 100-120 ut gjennom 90-årene. I 1997 var medlemstallet kommet opp i 137. Det sittende styret har tatt tak i oppgaven med å øke medlemstallet og vi har nå i jubileumsåret passert 300 medlemmer. Og skal en tro kontingentoppkreverne så skal det ikke stoppe der.

Det er rart å tenke på at selv om styret tok på seg mange slags oppgaver, både store og små, så var det vanligvis ikke mer enn 15-20 aktive medlemmer. Det var typisk 16-18 stykker med på utflukter, vandringer, møter og årsmøter. Det var likevel noen flere på åpne møter og kåserier. Vi husker med glede og undring den store tilstrømningen av tilhørere i fjor da det ble tillyst møte med kalkbruddet i Holberga som tema. Det var ikke mulig å få en eneste stol inn i spisesalen på bosenteret, og enda var det flere med ståplass. Det var sikkert 120 – 130 personer tilstede.

Internett

Senhøsten 2000 fant formannen ut at tida var inne til at historielaget burde få sin internettside. Og slik ble det. Der finner du siste års regnskap og årsmeldinger. Der er det også en etter hvert fyldig fortegnelse over bøker og skrifter av skatvalsbygger eller om Skatval.

Du finner også kart over Skatval, Skatvalssangen og linker for slektsinteresserte og en del andre ting.

Vi vil prøve å la denne internettsiden bli et oppslagsverk om Skatvals historie og også en informasjonskanal om det som er planlagt. Vi når langt med en slik portal. Hele verden kan finne oss om de vil. Her om dagen var det en ung dame fra San Diego, California med sine aner i Alstad som ville kjøpe Skatvalsboka. Positivt svar gikk samme vei, så får vi se.

Foredrag og kåserier

Det har gjennom årene blitt presentert et bredt spekter av lokalhistoriske tema på lagets møter. Det har vært tema på møtene som viser stor bredde i interessene og et kunnskapsnivå som det står respekt av. Da tenker jeg ikke først og fremst på de inviterte gjestene som ofte er profesjonelle på sine felt, men skatvalsbyggene som stiller opp og øser av sin kunnskap. Det er bare å studere listen nedenfor.

På årsmøtet i 1984 hadde for eksempel Anton Hofstad et foredrag om jordbruksutviklinga i Trøndelag. Her sa han at det ble jordbruk i vårt distrikt ca 2000 år før Kr. Dette var en varm og mild periode like før bronsealderen. Nye redskaper og godt vær var altså nok til å få folk til å begynne med jordbruk, for folk var det her, om ikke så mange. Vi har funn som viser at folk har bodd her i alle fall i 10000 år. Dette var jegere og sankere som trolig flyttet med og dukket opp her på bestemte årstider. Det er vel blant dem vi finner våre forfedre, jorddyrkerne. De jobbet og sleit seg gjennom jernalderen og vikingetida og hadde det sånn passelig bra.

Er ikke dette fascinerende stoff? Videre fortalte han om avfolkinga av mange utkantbruk under og etter svartedauen, ca 1350 og utover. Det går 100 år før det er nok folk til å drive og bo på de fleste brukene. Så videre til savnet og slitet under uårene på midten av 1600-tallet, den “lille istiden”. Nåvel, dette skal ikke være en generell historiebok så vi stopper der. Men tror dere årsmøtet var slutt med det? Neida, deretter fortalte Anne Marie Nordland om behandling og bevarelse av gamle tekstiler og videre fortalte Ingeborg Buland om Ulstad vestre i Hegra. En gård med 600 års skriftlig historie og over 200 år gamle hus.

Senere i 1984 hadde Sigvart Forbordsaune et foredrag om Langstein. Det var, fortalte han, Edvard Unstad som hadde ideen om kai og lagerskur og ikke minst, et sidespor på jernbanen. Grunnarbeidet tok til i april 1916. Det er kanskje rett og nevne at Werner Petterson, som ledet anlegget fra ca 1920 og til han gikk av med pensjon, var onkel av formannen i Stjørdal Historielag, den ikke helt ukjente Kjell Erik Petterson.

Her er en oversikt over det møtereferatene nevner:

 1976    Kåre Berg: Seterbruk og setervollar i Skatval.
            Oskar Alstad: Gårdsbranner i Skatval
            Ragnhild Grønning: Gårdstegninger og malerier av Ronander.
            Johan S Mo: Arbeid med lokalhistorie
            Jo Sætre: Utvandringa fra Stjørdalen til Amerika 1865 – 1875

 1977    Torbjørn Prestvik: Rettstilstandet i eldre tid
            Johan Alstad: Skatval almenning gjennom hundre år
            Jon Leirfall: oppgaver for lokale historielag

1978     Fornminne i undervisninga m/lysbilder v/Ivar Berre
            Gunnar Aasvold: Om gruvedrift i Meråker
            Sigv. Forbordsaune: Brenntorvdrifta i Skatval almenning
            K. Eidsvik: Skole og kretsinndeling i Skatval i eldre tid

1979     Kolben Dahle: Kulturvernarbeid i historielaga
            Kalle Sognes: Helleristningane i Skatval m/befaring på Oppauran
            Jon Leirfall: Lokalhistorikarar i Stjørdalen
            Ivar Forbord: lysbilder, hovedsakelig fra Skatval
            Mali Hegge: leste dikt

1980     Peter Nordland: Rettssaka om den ulovlege tømmerhogsten i Vassbygda i 1850-åra
            Peter Valstadsve: Om de gamle damptrøskelaga i bygda
            Sverre Kruger: Nord-Trøndelags avdeling av Fortidsminneforeninga
            Kjell Helge Moe: Lokalhistorisk arkiv i Stjørdal
            Olav M Fiskvik: Vi blar i Skatvalsboka
            Peter Nordland: Marcus Thrane og hans virksomhet i Trøndelag

1981     Johan Peter Fiskvik: Olav Duun og diktinga hans
            Robert Husbyn: Dialekt  –  ord og uttrykk 

1982     Olav Hjulstad: Uthusa i gamal tid og om Norsk Landbruksmuseum
            Arne Strand: Einar Tambarskjelve som politiker
            Arnhild Cadamarteri: Martin Moe og samlingane hans.

1983     Arnt Steinvik: Armfeldts hærtog i 1718 – 1719
            Ingeborg Reitan: Bevaring av gjenstander i slektens eie
            Leif Voldseth: Værnes hovedgård og ekserserplassen Værnesmoen
            Nils Trøite: Lokalhistorisk stoff fra Hegra
            Johan Tangmo: Drift og arbeidstilhøve ved Tangen Bruk

1984     Anne Marie Nordland: Bevaring av tekstiler
            Anton Hofstad: Fra jordbrukshistoria
            Sigv. Forbordsaune: Arbeidsplassen på Langstein Trafikk
            Karl Myhr: Nøytralitetsvakta i 1940 

1985     Ingeborg Reitan: Bevaring av gjenstander i slektens eie
            Ingeborg Sætran: Lysbilder fra restaureringa av garden Vestre Ulstad
            Olav M Fiskvik: Bygging av jernbanen gjennom Skatval
            Karl Myhr: Gamle skikker
            Øystein Walberg: Opplegg og drift av lokalhistorisk arkiv
            Gunnar Aasvold: Fundtaun-meistern
            Karl Myhr: Trønderbataljonen i kamp i Gratangen, våren 1940 

1986     Karl Myhr: Krigshandlingene ved Narvik. Dette var det 3. og siste av Karls foredrag om kampene i 1940
            Arne Forbord: Lysbilder fra Italiatur
            Jørn Sandnes: Lokalhistorie og lokalhistorisk arbeide
            Karl Myhr: Lysbilder av avfotograferte gamle bilder fra Skatval
            Ola Stemshaug: Far etter samene i Trøndernavna
            Arne Forbord: Lysbilder fra tur til Orknøyene 

1987     Tor Bidtnes: Almenningssaken og beiterettighetene mot Skogn
            Filmen Havråtunet
            Johan Petter Fiskvik: Motstandsbevegelsen under krigen
            Gunnleif Moa: Kåseri om grisen 

1988     Arne Forbord: Om de gamle kongene av Haraldsætt og Håløyætt
            Trygve Lian: Sodd til silsup
            Ivar Forbord: Lysbildeserie over bygda 

1989     Asbjørn Andersen: Lysbildeforedrag om veien Skjeldstadmark – Markabygda 

1990     Marit Leirfall: Om boka Trøndertunet
            Karl Myhr: Lysbildeserie fra Skatval
            Sigurd Røvik: Foredrag over og smaksprøve av barkebrød
            Paula Utigard Sandvik: Vegetasjonshistoria i Stjørdalsdalføret
            Helge Oskarsen: Lysbilder fra historiske steder i Stjørdalen 

1991     Lars Stenvik: Jernfremstilling i 2000 år i Trøndelag
            Tor Falck: Sorenskriveren gjennom 400 år
            Arnt Steinvik: Lysbilder fra Svalbardtur
            Museumsbestyrer Berg: Bygninger ved Verdal museum og Lys og varme i gamle dager 

1992     Stjørdal Potetmelfabrikks film om potetdyrking fra 1957
            Jan Hoås: Kåseri over en dramatisk episode som endte med henrettelse på Langøra i 1750 

1993 

1994     Bjørn Roar Krogstad: Bygdehistoria i Meråker og Pilgrimsleia gjennom Skurdalsporten
            Ivar Evjemo: Om Stjørdal museum
            Arnt Steinvik: Lysbilder av avfotograferte gamle bilder fra Skatval 

1995     Arnt Steinvik: Bilder fra Skatval 

1996     Ola Morten Straume: Et besøk i de norske områdene i USA 

1997     Aud Mikkelsen Tretvik: Husmannsvesenet
            Olav Vinge: Kåseri over boka om husmannsplassene 

1998     Bjørn Larsen: Besøk i Brasil 

1999     Prost Knut Skogrand og Kjell Erik Petterson: De mest spennende kirkene i Stjørdal, Fløan og Værnes

2000     Rannveig Nordgård, Brit Hammer m.f.: Kalkbruddet i Holberga
            Stenar Berg: Fløkirkas historie og Spor etter Karolinerne

Ellers har Anne Marie Nordland vist lysbilder fra Irland, Johan Holan fra Australia og Arne Forbord fra USA uten at jeg har klart å tidfeste disse.

Sluttord

Vår viktigste oppgave må være å verne om åndelige og materielle kulturverdier og kjempe mot vandalismen på dette området. Opprinnelig hadde nok hver namnegård i Skatval sin gardshaug eller sitt gravfelt, men etter krigen har bulldozeren gjort storarbeid med å fjerne gravhauger, men nå må de som er att få ligge i fred. Det er dessverre slik at fjerning av registrerte gravhauger har skjedd helt inn i 1990-årene. Der grunneieren finner det tvingende nødvendig, så må en tro at fjerningen vil skje i samarbeid med og under ledelse av arkeologer. En gravhaug på garden bør fremstå som et statussymbol som bør vernes som andre gravsteder.

Dette sluttordet er delvis, som må mye annet, klippet fra Arne Forbord sin 10-års-beretning. Vi må ta Janus-ansiktet på og se i begge retninger. Bakover for å få en historisk ballast og fremover for å skape. De som vil skape noe i historisk sammenheng, skrive, ta vare på ting osv, vil alltid finne at det er plass for folk i alle aldre i et historielag. Alt blir historie etter hvert, nåtiden først! Velkommen.

Når dette skrives vet jeg ikke hvor årets julemøte skal avholdes, men jeg vet at det blir rart å være borte fra Skatval Videregående skole (husmorskolen). I alle de år laget har hatt julemøte, og det er mange siden det første i 1987, så har skolen stilt opp, ikke bare med lokaler men også med matlaging og servering.

Oversikter

Styret 1976 – 2001

År

Formann

Varaformann

Kasserer

Sekretær

Styremedlem

1976

Arne Forbord Petter Valstadsve Petter Nordland Olav M Fiskvik John Holan

1977

Arne Forbord Petter Valstadsve Petter Nordland Olav M Fiskvik John Holan

1978

Arne Forbord Petter Valstadsve Petter Nordland Olav M Fiskvik John Holan

1979

Arne Forbord Petter Valstadsve Petter Nordland Olav M Fiskvik John Holan

1980

Arne Forbord Petter Valstadsve Petter Nordland Olav M Fiskvik John Holan

1981

Arne Forbord Petter Valstadsve Petter Nordland Olav M Fiskvik John Holan

1982

Arne Forbord Petter Valstadsve Petter Nordland Olav M Fiskvik John Holan

1983

Arne Forbord Petter Valstadsve Petter Nordland Olav M Fiskvik John Holan

1984

Arne Forbord Petter Valstadsve Petter Nordland Olav M Fiskvik Karl Myhr

1985

Arne Forbord Petter Valstadsve Petter Nordland Olav M Fiskvik Karl Myhr

1986

Olav M Fiskvik Petter Valstadsve Petter Nordland Olav Vinge Karl Myhr

1987

Olav M Fiskvik Lars Myhr Olav Vinge Karl Myhr Martin Sve

1988

Olav M Fiskvik Lars Myhr Olav Vinge Karl Myhr Martin Sve

1989

Olav M Fiskvik Arnt Steinvik Olav Vinge Karl Myhr Martin Sve

1990

Arnt Steinvik Martin Sve Olav Vinge Mons Flønes Olaf Skjerve

1991

Arnt Steinvik Martin Sve Olav Vinge Mons Flønes Olaf Skjerve

1992

Arnt Steinvik Martin Sve Olav Vinge Mons Flønes Olaf Skjerve

1993

Arnt Steinvik Martin Sve Olav Vinge Mons Flønes Olaf Skjerve

1994

Arnt Steinvik Martin Sve Olav Vinge Johan L Fløan Olaf Skjerve

1995

Arnt Steinvik Martin Sve Olav Vinge Johan L Fløan Olaf Skjerve

1996

Arnt Steinvik Martin Sve Olav Vinge Johan L Fløan Olaf Skjerve

1997

Arnt Steinvik Martin Sve Olav Vinge Johan L Fløan Melvin Mølnås

1998

Arnt Steinvik Martin Sve Olav Vinge Johan L Fløan Melvin Mølnås

1999

Johan L Fløan Per Sve Olav Vinge   Rannveig Nordgård

2000

Johan L Fløan Per Sve Olav Vinge   Rannveig Nordgård

2001

Johan L Fløan Per Sve Olav Vinge   Rannveig Nordgård

Reservebenken

År

Varamedlem Varamedlem Varamedlem

1976

Ragnhild Grønning Arnt Steinvik Sigv. Forbordsaunet

1977

Ragnhild Grønning Arnt Steinvik Sigv. Forbordsaunet

1978

Ragnhild Grønning Arnt Steinvik Sigv. Forbordsaunet

1979

Ragnhild Grønning Arnt Steinvik Sigv. Forbordsaunet

1980

Mali Hegge Arnt Steinvik Sigv. Forbordsaunet

1981

Karl Myhr Arnt Steinvik Olav Vinge

1982

Karl Myhr Arnt Steinvik Olav Vinge

1983

Karl Myhr Arnt Steinvik Olav Vinge

1984

Edvin Wold Arnt Steinvik Olav Vinge

1985

Edvin Wold Arnt Steinvik Olav Vinge

1986

Edvin Wold Arnt Steinvik Lars Myhr

1987

Olaf Skjerve Johanna Mære Edvin Wold

1988

Olaf Skjerve Johanna Mære Mons Flønes

1989

Johanna Mære Melvin Mølnås Mons Flønes

1990

Melvin Mølnås Johanna Mære Ingebjørg Røkke

1991

Melvin Mølnås Johanna Mære Ingebjørg Røkke

1992

Melvin Mølnås Kolbjørn Mære Ingebjørg Røkke

1993

Melvin Mølnås Gunn Auran Johan N Bremset

1994

Melvin Mølnås Gunn Auran Birger Arnstad

1995

Melvin Mølnås Gunn Auran Birger Arnstad

1996

Melvin Mølnås Gunn Auran Birger Arnstad

1997

Per Sve Gunn Auran Birger Arnstad

1998

Per Sve Olav G Alstad Frida Tove Meland

1999

Gunnbjørn Fiskvik Leif Kvål Frida Tove Meland

2000

Gunnbjørn Fiskvik Leif Kvål Frida Tove Meland

2001

Gunnbjørn Fiskvik Leif Kvål Malmfrid Skjervold

Revisorer og kontingent

År

Revisor Revisor

Kontingent

1976

Edvin Sæthe Martin Sve

 

1977

Edvin Sæthe Martin Sve

10

1978

Edvin Sæthe Martin Sve

10

1979

Edvin Sæthe Martin Sve

10

1980

Edvin Sæthe Martin Sve

10

1981

Edvin Sæthe Martin Sve

25

1982

Edvin Sæthe Martin Sve

25

1983

Edvin Sæthe Martin Sve

25

1984

Edvin Sæthe Martin Sve

25

1985

Solveig Fasteraunet Martin Sve

25

1986

Asmund Kvål Martin Sve

25

1987

Asmund Kvål Solveig Fasteraunet

25

1988

Asmund Kvål Solveig Fasteraunet

25

1989

Asmund Kvål Solveig Fasteraunet

25

1990

Anne Marie Nordland Arne Kvål

25

1991

Anne Marie Nordland Arne Kvål

25

1992

Anne Marie Nordland Arne Kvål

25

1993

Johan Arnstad Arne Kvål

25

1994

Johan Arnstad Arne Kvål

25

1995

Johan Arnstad Arne Kvål

25

1996

Johan Arnstad Arne Kvål

25

1997

Johan Arnstad Arne Kvål

50

1998

Johan Arnstad Arne Kvål

50

1999

Johan Arnstad Arne Kvål

50

2000

Johan Arnstad Arne Kvål

50

2001

Johan Arnstad Arne Kvål

50

Eiendeler

Eiendeler som laget har ervervet gjennom kjøp og gaver: 

1          Mottatt i 1977 fra Oskar N Alstad: Protokoll etter Olav Røkke, Skatvalsboka

2          2 protokoller fra 1890-åra fra Sandbuktkaia, Langstein

3          Mottatt i 1977 fra Oskar N Alstad: Avskrift av matrikuleringa av 1866. Historiske, geografiske opptegnelser

4          Skaffet i 1977 fra Riksarkivet: Fotostatkopi av folketellingen 1865 for Skatval sogn. Innbundet av laget

5          Mottatt 1978: Diverse møtebøker og effekter etter Lo?? Stenvikholm

6          Har “nokre” møteprotokoller fra nedlagte lag i bygda

7          Mottatt i 1979 fra Målfrid Gran: 12 skrivebøker med avskrifter av skifteprotokoller i avskrift ved Olav Gran

8          Kjøpte inn fra Holla Historielag: Boka “Lægebog vedkommende Mennisker, Hæster og Kiør”

9          Billedsamling (slides) med kopier av gamle bilder fra Skatval

10         Innkjøp i 1982 av en tekstsamling med gotisk skrift fra Universitetsforlaget

11         Mottatt i 1983 fra Målfrid Gran: 29 skrivebøker med Arveskifter og kopi av Værnes kirkebok
i avskrift ved Olav Gran

12         J P Holans geografiske opptegnelser og klokker Peder J Wolds protokoll

13         Kopiert i 1986 av Arne Forbord: Kopi av skifte fra Fløan, oppistun

14         Innkjøpt i 1988: Leseapparat for 16mm og 35 mm film

15         1990 fra Leif Kvål: Trøskverk

16         1990 fra Johan L Fløan: Ard

17         Mottok i 1991 via Arne Forbord fra fru Sponås ca 175 gamle bilder (slides) fra Skatval

18         Bok av Magni Moksnes Gjeldsvik om Skatvalskunstneren Oddvar Alstad

19         En serie lydkassetter med opptak fra kåseri og foredrag i lagets regi