Her finner du:

Hvem er dette, tro?

IMG_0014.jpg
Bilde 3. Hvem er denne damen? Er det et Amerika-bilde? Hvis du har ett eller flere svar på dette, sender du det til epost grethe@7510.no. Tusen takk!

Historisk vandring i Vassbygda 29. august 2010

Endelig var det tid for Skatval Historielags årlige vandring til kjente og ukjente steder på Skatval. I år var ett av de mest “ukjente” stedene valgt, ettersom vi mener at det er viktig at man blir kjent med alle deler av bygda. Og de fleste steder har en historie, så også Vassbygda, og spesielt Kaldalen, en dal lengst sørøst i bygda.

Vi var spente på været, det hadde vært vekslende de siste dagene, men søndagen opprant med lette skyer og sol. Det ble en flott dag for å gå på skogtur, og vi var så heldige at hele arrangementet i Kaldalen var gjennomført og vi var på hjemveg da det kom et riktig kraftig skybrudd. En del av oss ble nok ganske våte, men hvis man hadde med seg nok og riktig utstyr tålte man vel også litt regn som avslutning på en ellers flott dag.

Vi møttes på parkeringsplassen nedenfor Litjtrøa kl 1400, og da vi startet var det drøyt 80 personer til stede, unge og gamle. Johan L Fløan ønsket velkommen, og Grethe Hegge gikk gjennom planene for dagen

              

Første stopp var oppe på vestsiden av Lunnan, hvor vi hadde den beste utsikten over Vassbygda. Anders Brekken, som er innfødt vassbygding, fortalte bygdas historie helt fra før svartedauden på 1300-tallet og til i dag. Dalen lå sannsynligvis øde etter svartedauden og i omtrent 300 år, til noen igjen slo seg ned her. Det var stor aktivitet i steinbruddene lenger inne i dalen, til tider kunne det være opptil 30 mann der. De store skogområdene var eid av folk som bodde andre steder, bl.a også av Skatvold, som fikk et skogsområde som erstatning for at de avga jord til bygging av den første Skatvals-kirka. Mange var interessert i å hugge tømmer, og det kom også så langt at mange drev ulovlig hogst i det de påsto var almenning. Det kulminerte i at øvrigheta dro hit og overrasket en større gruppe som var i gang med ulovlig hogst. Disse ble arrestert, og mange ble dømt både til vann og brød og til bøter. Hendelsen ble til og med omtalt i utenlandske aviser, og en sti gjennom dette skogsområdet på østsida av Liavatnet kalles den dag i dag Tjuvstien. Ellers krydret Anders historien med anekdoter om hendelser og folk i dalen i gamle dager, noen til ettertanke, andre til latter. Før vi dro fra Lunnan sang vi Skatvalssangen av Svanhild Salberg, med songlaget Bygdaljom som forsangere.

Turen fortsatte noen hundre meter fram til Litjtrøa, hvor Knut Årbu fortalte om hytta som i dag eies av Stjørdals-Blink. Området er veldig godt egnet for familieaktiviteter, spesielt om vinteren. Hytta er åpen for besøkende i helgene i vinterhalvåret, så det er bare å ta en tur dit. Vi fikk også anledning til å se hytta innvendig, og vi kan bekrefte at dette er et meget hyggelig sted som kan brukes til alle slags tilstelninger, til og med til overnatting.

Nå ventet naturen på oss, og vi gikk i lang lang rekke langs skogstien som går fra Litjtrøa og ned til Kaldals-vegen, en strekning på under en kilometer. Stien ble anlagt av noen lærere og lagt opp som natursti, derfor er det satt opp tavler med informasjon langs stien. I dag er det ikke så mye av denne informasjonen som er vedlikeholdt, men uansett er dette en fin sti å benytte for å komme seg inn til Kaldalen uten å måtte gå veien.

Vel nede på veien nærmet vi oss målet for turen, Kaldals-vollen, hvor historielaget har satt opp ei informasjonstavle som markerer at det sannsynligvis har vært ei lita seterkirke her i middelalderen. En annen innfødt vassbygding, Johan Petter Rønningen, hadde tatt på seg oppgaven å fortelle oss om bakgrunnen for at informasjonstavla ble satt opp og ellers om det området vi nå var i.

Den gang Kaldalen ble benyttet til seterdrift, var det ganske mange som bodde her og på flere setrer innover om sommeren, og det var også mye folk knyttet til steinbruddene lenger inne. Folk var ganske gudfryktige i denne tiden, og ettersom det var langt til bygda og nærmeste kirke, var det helt klart et behov for et gudshus. De fastboende i Vassbygda kan nok også ha benyttet den. I dag kan vi se restene etter en grunnmur som ut fra byggemåten kan være rester av ei lita kirke. Dette er konstatert av en konservator som har vært her på befaring.

         

På setervollen ble vi tatt i mot av en glad gjeng fra trimgruppa i IL Fram som tradisjonen tro kunne tilby kaffe og kaker, et veldig hyggelig innslag på vandringene våre. Vi er sikker på at alle deltakerne satte stor pris på rasten i den varme sola etter turen fra Litjtrøa.

Her på vollen sang også Bygdaljom sangen “Vitae Lux”, en moderne sang men bygget over gamle tonganger, og som satte oss i akkurat riktig stemning ettersom vi var på et gammelt kirkested. Som avslutning på samlingen her på Kaldals-vollen sang vi “Fagert er landet” sammen med Bygdaljom, en riktig stemningsfull avslutning på en flott vandring.

Johan L Fløan takket for oppmøtet, og overrakte bøker som takk for innsatsen til de som hadde vært med og hjulpet til med å få vandringen i havn.

Og så kom regnet ….

Og Einar Hugnes var den eminente fotografen denne gangen også, her er bildene hans.

0
0
0
0
0
0
0
0